-
1 bud
bidding, commandment, guess* * *I. (et -e)( person) messenger;( som bringer varer ud) delivery man (, boy),( bydreng også) errand boy.II. (et -)( befaling) command;( besked) message;( efterretning) word ( fx send word when you have arrived),F tidings pl;( tilbud) offer;( ved auktion) bid;( gæt) guess;[ de ti bud] the Ten Commandments, the Decalogue;[ fornuftens bud] the dictates of reason;[ sende bud efter] send for;[ der var bud efter ham] he was sent for,(T: han var i fare) he had a close shave; it was a near thing;[ på hans bud] at his command;[ et bud på]( ved auktion: pris) a bid of,( ting) a bid for ( fx a bid of £1,000 for this painting);(fig: skøn) an estimate of,( gæt) a guess at, a bet for,( idé) an idea of;( forslag) a suggestion for;[ give et bud på] make an offer (, a bid) for;(fig) give an estimate of; guess at; give an idea of; suggest;[ have bud til](fig) have a message for,( henvende sig til) be aimed at;[ sende bud til] send a message to; send word to. -
2 bud
substantiv1. bud, befalingGud har gett oss tio bud. Nu behöver vi några hundra till!
Gud har givet os ti bud. Nu trænger vi til et par hundrede mere!2. budskabHun fik meddelelsen om dødsfaldet, mens hun sad ved morgenmaden3. bud(bringer)Det højeste bud var på 1 million for et maleri af A.Z. (svensk maler 1860-1920)Særlige udtryk:Meget skrappe/vanskelige vilkårDer er mange, der vil have det sammeMan ved ikke rigtig, hvad der er sandt, eller hvad der skal gøresGuds ti bud, de ti budStå till buds, stå till förfogande: Alla till buds stående medel
Være til rådighed/disposition: Alle de midler, der var til rådighed -
3 bud
substantiv1. bud, befalingGuds ti bud, de ti bud
2. budskabHun fik meddelelsen om dødsfaldet, mens hun sad ved morgenmaden
3. bud(bringer)Det højeste bud var på 1 million for et maleri af A.Z. (svensk maler 1860-1920)
Meget skrappe/vanskelige vilkår
Der er mange, der vil have det samme
Man ved ikke rigtig, hvad der er sandt, eller hvad der skal gøres
Stå till buds, stå till förfogande: Alla till buds stående medel
Være til rådighed/disposition: Alle de midler, der var til rådighed
-
4 word
wə:d 1. noun1) (the smallest unit of language (whether written, spoken or read).) ord2) (a (brief) conversation: I'd like a (quick) word with you in my office.) ord, prat3) (news: When you get there, send word that you've arrived safely.) beskjed; nytt, nyhet4) (a solemn promise: He gave her his word that it would never happen again.) (lov)ord, løfte2. verb(to express in written or spoken language: How are you going to word the letter so that it doesn't seem rude?) ordlegge, formulere- wording- word processor
- word processing
- word-perfect
- by word of mouth
- get a word in edgeways
- in a word
- keep
- break one's word
- take someone at his word
- take at his word
- take someone's word for it
- word for worddiskusjon--------formulere--------løfte--------ordIsubst. \/wɜːd\/1) ord, glose• can you spell the word «rose»?kan du stave ordet «rose»?2) bud, beskjed, nyheter, underretning, meddelelse3) nøkkelord, passord4) parole, motto, slagord, maksime5) æresord, løfte6) befaling, ordre, signal, kommandoat the (given) word på (gitt) kommandoa word to the wise et lite hintbe as good as one's word(s) eller be better than one's word(s) holde ordbe at words (about something) krangle (om noe)be too... for words være ubeskrivelig...be worse than one's words ikke holde ordbeyond words ubeskriveligbig words store ord, skrytbreak one's word bryte løftet sittby word and deed med råd og dåd, i ord og gjerning• although he sometimes claimed to be radical he was always conservative by word and deedselv om han av og til påstod at han var radikal var han alltid konservativ i ord og gjerningcome to words about something komme i krangel om noe, havne i en disputt om noe, ryke i tottene på hverandre for noedirty word stygt ordfew words, many deeds handling er bedre enn ordfrom the word go fra første stund, fra første dag (av), fra begynnelsenget a word in få et ord med i lagetget a word in (edgeways) få inn et ord (på tvers), få inn et ord på høykantgive the word to do something gi ordre om, kommanderegive words to something sette ord på noe, gi uttrykk for noegive\/pledge\/pass one's word gi sitt (æres)ord, lovego back on one's word gå tilbake på et løfte, bryte et løftehang on somebody's word lytte åndeløst til noenhave a word with somebody ta en prat med noensi noen et sannhetsordhave no words mangle ord, ikke finne ordhave the last word ha\/få det siste ordetin a word med ett ord, kort sagtin so many words klart og tydelig• he told me in so many words that...kort og godtin the words of for å sitere, som... uttrykker det• in the words of the comittee, the plan will failsom komiteen uttrykker det, vil planen mislykkesjust say the word bare si frakeep one's words holde ordknow the last word about something vite alt om noethe last word on a matter siste ord i en saka man\/woman of his\/her words en mann\/kvinne som holder sitt ordof few words av få ord, fåmæltone word brings the other det ene ordet følger det andre(up)on my word på mitt ord, på min ære• my word upon it!det kan du stole på!, æresord!( forbauset) min santen, ser man det, har du sett\/hørt på maken(up)on one's word på sitt ord, på æresordpass the word gi ordre, si ifrabare si ifra, så skal jeg gjøre detpass word to somebody sende bud\/beskjed til noenplain words rene ord, klartekstput in a word få et ord med (i laget)put in \/ say a good word for somebody legge inn et godt ord for noenput something into words uttrykke noe med ord, sette ord på noeput words into somebody's mouth legge ord i munnen på noensay the word si ifrastand by one's word stå ved sine ordtake somebody at their word ta noen på ordet ta noens ord for god fisktake somebody's word for it stole på noentake the words out of somebody's mouth ta ordene ut av munnen på noentake words for things forveksle ord\/løfter og\/med faktathat's a long word ( hverdagslig) det var da sværtuse big words bruke store ordwith\/on the word straks, med en gang, umiddelbartword by\/for word ordrett, ord for ordword for befaling om, ordre om signal tilthe word got round that... det gikk rykte om at...the word has it that... det ryktes at..., det sies at...word of mouth muntligword of warning advarende ordwords ordelagordlyd, formuleringytring, uttalelsetekst, sangtekst, visetekst(teater e.l.) replikkerwords fail me jeg finner ikke ordwrite word skrive og snakke omIIverb \/wɜːd\/1) uttrykke2) formulere, forfattescantily worded knapp, kortfattet -
5 hand
hænd 1. noun1) (the part of the body at the end of the arm.) hånd2) (a pointer on a clock, watch etc: Clocks usually have an hour hand and a minute hand.) (ur)viser3) (a person employed as a helper, crew member etc: a farm hand; All hands on deck!) mann, arbeider4) (help; assistance: Can I lend a hand?; Give me a hand with this box, please.) hjelp, assistanse5) (a set of playing-cards dealt to a person: I had a very good hand so I thought I had a chance of winning.) hånd, kort i/på hånden6) (a measure (approximately centimetres) used for measuring the height of horses: a horse of 14 hands.) håndsbredd (ca. 10 cm)7) (handwriting: written in a neat hand.) håndskrift2. verb(often with back, down, up etc)1) (to give (something) to someone by hand: I handed him the book; He handed it back to me; I'll go up the ladder, and you can hand the tools up to me.) rekke, gi, overrekke2) (to pass, transfer etc into another's care etc: That is the end of my report from Paris. I'll now hand you back to Fred Smith in the television studio in London.) sette over til•- handful- handbag
- handbill
- handbook
- handbrake
- handcuff
- handcuffs
- hand-lens
- handmade
- hand-operated
- hand-out
- hand-picked
- handshake
- handstand
- handwriting
- handwritten
- at hand
- at the hands of
- be hand in glove with someone
- be hand in glove
- by hand
- fall into the hands of someone
- fall into the hands
- force someone's hand
- get one's hands on
- give/lend a helping hand
- hand down
- hand in
- hand in hand
- hand on
- hand out
- hand-out
- handout
- hand over
- hand over fist
- hands down
- hands off!
- hands-on
- hands up!
- hand to hand
- have a hand in something
- have a hand in
- have/get/gain the upper hand
- hold hands with someone
- hold hands
- in good hands
- in hand
- in the hands of
- keep one's hand in
- off one's hands
- on hand
- on the one hand... on the other hand
-... on the other hand
- out of hand
- shake hands with someone / shake someone's hand
- shake hands with / shake someone's hand
- a show of hands
- take in hand
- to handgi--------levereIsubst. \/hænd\/1) (anatomi, også overført) hånd2) ( på visse dyr) forlabb, forpote, forfot3) viser, timeviser, minuttviser, sekundviser4) ( retning) side, hold, hånd5) applaus, bifall6) ( person) arbeider, mann• how many hands do you employ in this mill?7) ( sjøfart) gast, matros, mann8) håndlag, dyktighet, anlegg, talenthan er ikke opplagt \/ han er ute av form9) håndskrift11) ( om kunstner e.l.) utførelse, stil, arbeid12) omgang, tur16) ( spesielt mål for hester) håndsbredd (10 cm)17) ( vestindisk) arm (inkludert hånden)18) bunt, klase (med bananer), fem stykkerall hands on deck! ( sjøfart) alle mann på dekk!ask for a woman's hand anmode om en kvinnes håndat hand for hånden, lett tilgjengelig, innen rekkeviddenært foreståendeat someone's hand fra noens (side)bad\/poor hand at dårlig i, dårlig til åbear a hand hjelpe til, deltabe on hand være (nært) forestående, stå for døren til stede, lett tilgjengeligbring up by hand fø opp med flaskeby hand for håndby the same hand av samme hånd (mester, maler, kunstner e.l.)change hands skifte eier, komme i andre henderdie at the hands of the enemy dø for fiendens håndelder hand ( kortspill) forhåndextend a hand ( overført) strekke ut en (hjelpende) hånd, rekke ut en (hjelpende) håndfair hand tydelig stil, velformet håndfall in someone's hands falle i klørne på noen, falle i noens maktforce someone's hand ( overført) tvinge noen til å røpe sine hensikterfrom good hands fra en sikker kildefrom hand to hand fra hånd til hånd, fra mann til mannfrom hand to mouth fra hånd til munnget one's hand in få øvelse i, få trening i, arbeide seg inn i, trene seg opp, komme i form, få teken påget someone off one's hands kvitte seg med noen, bli kvitt noenget something off one's hands kvitte seg med noe få noe unna, få noe gjort, bli ferdig med noeget the upper hand eller get the upper hand of ha\/få overtaket (på), ha full kontroll (over), ta innersvingen (på)give somebody's hand a wring trykke noens håndgive somebody the glad hand ( hverdagslig) ønske noen hjertelig velkommen, ta imot noen med åpne armergive (someone) one's hand rekke frem hånden gifte seggive someone a (big) hand ( hverdagslig) applaudere noen, klappe for noengive someone a free hand gi noen frie hender, gi noen frie tøylergive someone a hand (up) eller lend someone a hand (up) eller give someone a helping hand gi noen en hjelpende hånd, gi noen en håndsrekning• can you give me a hand up with this luggage?hand in glove with god venn med, på fortrolig fot med, hånd i hanske medhand in hand hånd i håndhand lotion håndkremhand over fist ( hverdagslig) svært raskt, lett i store mengder• the sale went very well, they were making money hand over fistsalget gikk svært bra, de håvet inn pengerhand over hand hånd over hånd, støtt og sikkert( fotball) handshands and heels ( hesteveddeløp) uten bruk av piskhands down med letthethands off! vekk med fingrene!, fingrene fra fatet!hands up! opp med hendene! rekk opp håndenhand to hand mann mot mann i (håndgemeng), i nærkamphave a free hand ha frie hender, ha frie tøylerhave a hand for ha anlegg for, være god i, være dyktig ihave a hand in something være innblandet i noe, være delaktig i noe, ha noe med å gjøre, ha en finger med i spillethave a light hand være lett på håndenhave\/keep one's hand in holde seg i form, beholde formenhave one's hands full ha hendene fulle, ha nok å gjøre, ha mye å stå i medhave one's hands tied ( hverdagslig) ikke kunne handle frittheavy in hand sta, stri, uregjerlig (om hest)hold\/stay one's hand vente og se tiden an, stille seg avventendehold\/stay someone's hand stanse noen, stoppe noen, holde noen tilbakein good hands i gode hender, godt ivaretattin hand i hende, på hånden, til rådighet, til disposisjon, for håndeni sin hånd, i sin makt, under kontrollpå gang, fore, som er under utarbeidelselay hands on oneself begå selvmordlay one's hands on komme over, slå kloen i, få tak i legge hånd på noen, bruke vold mot noen legge hendene på, velsigne ved håndspåleggelselearn something at first hand få førstehåndskjennskap tillight hand lett hånd, varsom ( sjøfart) lettmatros, jungmannlight in hand føyelig, lett håndterlig (om hest)make money hand over fist tjene store penger, tjene grovt med penger, skuffe inn pengermany hands make light work ( ordtak) mange bekker små blir en stor åmoney in hand ( også) kontanter, kassebeholdning, kontantbeholdning, redepengera new hand nybegynnernot do a hand's turn ( hverdagslig) ikke gjøre et slag, ikke røre en fingeroff hand på sparket, på flekken, med det samme, med én gangold hand erfaren, drevenon all hands eller on every hand overalt, på alle kanterone game in hand ( sport) en kamp mindre spilton hand for hånden, tilgjengelig, i nærheteni noens eie, på lageron one's hands ha ansvaret for noe, være belemret med noe, bli sittende igjen med ansvaret for noetil rådighet, til disposisjonorders in hand ( handel) ordrebestandout of hand uten videre, på stående fot, øyeblikkelig utenfor kontroll, uregjerlig, ustyrlig, udisiplinert, ubehersketpass on into the hands of somebody overlevere i noens varetektpass over (in)to somebody's hands havne i noens varetektplay a good hand være flink til å spille kortplay into someone's hands ( kortspill) gjøre det lett for motspiller, spille opp til motspiller, gi noen lett spillplay (for) one's own hand handle i egen interesse, bare tenke på sin egen vinningput forth one's hand ( gammeldags) rekke frem håndenput one's hand to one's forehead ta seg for pannen, holde seg for pannenrepose in someone's hands overlate i noens hendersend by hand sende med budset one's hand to eller put one's hand to sette igang arbeidet medshake hands håndhilse, ta hverandre i hendeneshake hands on something ta hverandre i hånden på noeshake hands with somebody eller shake somebody by the hand ta noen i håndenshake somebody's hand ta noen i håndensit on one's hands la være å applaudere sitte med armene i kors, forholde seg passivsmall hand liten håndskriftspit on one's hands spytte i nevenetake a hand in være med på, delta itake in hand foreta seg, befatte seg med, ta hånd om, ta noen under behandlingtake something off someone's hands ( overført) befri noen fra noethrow in one's hand gi opp, overgi seg, slutte med noethrow up one's hands rekke opp hendenethrow up one's hands in despair reagere med fortvilelseto hand i hende, for håndentry one's hand at forsøke seg på noe, prøve (seg på) noeturn a hand to gi seg i kast med, gå i gang medunder hand under håndenunder someone's hand under noens hånd og segl, med noens egenhendige underskriftwait (up)on someone hand and foot eller serve someone hand and foot stå på pinne for noen, varte opp på alle bauger og kanterwash one's hands of ikke ville ha noe mere med å gjørewin hands down oppnå en lett seierwith empty hands med tomme hender, tomhendtwith one hand (tied) behind one's back med store begrensninger, med vanskeligheter lett, enkelt, uten problemer• I could kick his bult with one hand tied behind my back!wreathe hands vri henderwrite a good hand ha pen håndskriftIIverb \/hænd\/1) rekke, overrekke, gi, overgi, sende2) leie (ved hånden), lede, ledsage, føre, hjelpe3) ( sjøfart) beslå (seil)be handed down gå i arv, bli overleverthand about sende omkring, la gå rundthand back gi tilbake, levere tilbake, rekke tilbakehand down la gå i arv, gi videre (til etterkommere), overlevere, bringe videre (om tradisjoner e.l.)hand in levere inn, innleverehand it to someone ( hverdagslig) gi noen det som vedkommende fortjener, gi den ros vedkommende fortjenermedgi overfor noen, bøye seg for noen, anerkjenne noen som sin overmannhand on levere videre, la gå videre, sende viderehand out dele ut, levere uthand over to overlevere til, avlevere, utlevere, gi fra seghand round servere, la gå rundt, sende rundthave something handed to one on a plate få noe servert på et sølvfat -
6 command
1. verb1) (to order: I command you to leave the room immediately!) beordre, befale2) (to have authority over: He commanded a regiment of soldiers.) ha kommandoen over, kommandere3) (to have by right: He commands great respect.) kunne forlange; nyte2. noun1) (an order: We obeyed his commands.) ordre, befaling, kommando, bud2) (control: He was in command of the operation.) kommando•- commander
- commanding
- commandment
- commander-in-chiefbefale--------befaling--------by--------kommandere--------kommandoIsubst. \/kəˈmɑːnd\/1) befaling, bud2) ( militærvesen) ordre, kommando3) herredømme, makt, myndighet4) ( militærvesen) kommando, kommandering5) herredømme, kontroll, makthun har hele situasjonen under kontroll, hun har fullstendig herredømme over situasjonen6) ( om språk) beherskelse7) disposisjon, rådighet8) ( militærvesen) kommando, kommandostilling, kommandogruppe9) ( EDB) kommando, kommando-at the word of command på gitt signalbe in command føre kommandoen• he is first\/second in commandhan er øverstkommanderende\/nestkommanderendedo something at\/by sombody's command gjøre noe på noens ordrein command kommanderende, befalshavende• who is the officer in command?place in command of få kommandoen over, sette til å ledetake command of ta kommandoen overthe higher command øverstbefalende, det høyere befaletunder the command of somebody under noens kommandoword of command kommandoordIIverb \/kəˈmɑːnd\/1) gi befaling til, gi ordre til, befale, kreve, forlange, (på)by2) ha kommandoen over, kommandere3) være herre over, beherske4) disponere (over), råde over, ha rådighet over5) ha, nyte• he commands our respect \/sympathy\/obedience6) beherske, dominere, ha utsikt over7) kunne forlange (en pris), kunne kreve (en pris)kunne forlange\/kreve hva man vilYours to command ( gammeldags) Deres ydmyke tjener -
7 date
I 1. deit noun1) ((a statement on a letter etc giving) the day of the month, the month and year: I can't read the date on this letter.) dato2) (the day and month and/or the year in which something happened or is going to happen: What is your date of birth?) (-)dato3) (an appointment or engagement, especially a social one with a member of the opposite sex: He asked her for a date.) avtale, stevnemøte2. verb1) (to have or put a date on: This letter isn't dated.) datere, tidfeste2) ((with from or back) to belong to; to have been made, written etc at (a certain time): Their quarrel dates back to last year.) tidsbestemme, stamme fra3) (to become obviously old-fashioned: His books haven't dated much.) forelde(s), bli avleggs•- dated- dateline
- out of date
- to date
- up to date II deit noun(the brown, sticky fruit of the date palm, a kind of tree growing in the tropics.) daddelavtale--------daddel--------datoIsubst. \/deɪt\/1) ( tresorten Phoenix dactylifera) egentlig daddelpalme2) ( frukt) daddelIIsubst. \/deɪt\/1) datobrevet er datert den 2. mai2) årstall3) tid, tidspunkt4) frist, termin8. juni er siste frist for bud5) ( hverdagslig) avtale, møte, treff, stevnemøte6) kjæreste, venn, partner, person man skal møtearrive to date (an)komme på dagenat an early date i nær fremtidbe\/keep up to date holde seg à jour, holde seg oppdatert, følge medbring up to date gjøre aktuell, oppdatere, modernisere ( regnskap) ajourføre (til dags dato)go out of date bli gammeldags, bli foreldethave a date være opptatthave a date with skulle treffe, skulle gå ut medmake a date gjøre en avtale, bestemme tidspunktno date ( boktrykking) uten årstall (trykningsår)out of date umoderne, gammeldags, foreldetto date hittil, til dags dato, (frem) til i dagup to date à jour (også regnskap), helt moderne, tidsriktig, tidsmessig, aktuellIIIverb \/deɪt\/1) datere, (dato)stemple• the letter is dated from London, 24th Maybrevet er datert (i) London den 24. mai2) gi et bestemt tidspreg, tidsbestemme3) begynne å bli gammel, gå av mote, bli gammeldags, bli foreldet4) ( hverdagslig) avtale (stevne)møte med, ha (stevne)møte med5) ( hverdagslig) ha følge med, være kjæreste med, oppvarte, gå ut meddate forward forutdateredate from\/back to datere seg fra, skrive seg fra, stamme fra, gå tilbake tilnot dated udatert, uten dato -
8 øje
eye, eyeball, eyelet* * *(et, øjne, om nåleøje og lign øjer)( også nåleøje) eye;( øje i kartoffel) eye,( på plante også) bud;[ fire øjne ser mere end to] four eyes see more than two;[ under fire øjne], se ndf;[ ikke et øje](T: ingen) not a soul;(dvs ironisk) there was not a dry eye in the house;[ med vb:][ kattekillingen har fået øjne] the kitten has got its eyes open;(spøg.: om morgenen) I haven't got my eyes open yet;[ få øjnene op] get one's eyes open, wake properly;[ få øjnene op for] awake to, become aware of;[ få øje på] see, catch sight of,T spot ( fx somebody in a crowd),( skelne fra andre) pick out ( fx I picked him out in the crowd);[ gøre store øjne], se stor;[ have øje for] have an eye for;[ have for øje], se ndf;[ jeg har da øjne i hovedet] I've got eyes in my head;(se også nakke);[ han har øjnene med sig] he keeps his eyes about him;(dvs ønske sig) have an eye on,F covet,( være forelsket i) be rather taken by,( være på nakken af) be down on;[ holde øje med] watch, keep an eye on;[ holde skarpt øje med] watch closely, keep an eagle eye on;[ lave øjne til en] make eyes at somebody;[ lukke øjnene] close (el. shut) one's eyes;(fig) close (el. shut) one's eyes to,( tolerere også) turn a blind eye to, wink at;[ jeg har ikke lukket et øje hele natten] I did not sleep a wink last night, I did not close my eyes all night;[ mine øjne løber i vand] my eyes are watering;[ åbne ens øjne for noget] open somebody's eyes to something;(se også knibe (sammen));[ med præp & adv:][ øje for øje] an eye for an eye;[ for alles øjne] in full view of everybody;[ binde en for øjnene] blindfold somebody;[ med bind for øjnene] blindfolded;[ have for øje] keep in view; keep in mind;[ lige for øjnene af ham] right in front of his eyes;[ han klædte sig af lige for øjnene af gæsterne] he undressed in full view of the guests;[ med dette mål for øje] with this end in view;[ se for sine øjne] set eyes on ( fx I have never set eyes on him; I never want to set eyes on her again);[ se det for sit indre øje] see it in one's mind's eye;[ i mine øjne] to my mind, in my eyes, in my opinion;[ falde i øjnene] catch somebody's eye;[ jeg fik sæbe i øjnene] the soap got in my eyes;[ jeg fik tårer i øjnene] (the) tears came to my eyes;[ vi må se i øjnene at] we must face the fact that;[ se døden i øjnene] look death in the face, face death;[ se kendsgerningerne i øjnene] face facts;[ se en lige i øjnene] look somebody (straight) in the face;[ se sandheden i øjnene] face the truth;T (fig: rammer plet) it is bang on (el. dead on);[ sige ham det lige op i hans åbne øjne] tell him to his face;[ følge ham med øjnene] follow him with one's eyes,( til han er forsvundet) watch him out of sight;[ ikke se med blide (el. milde) øjne på] take an unfavourable (el. a stern) view of, not look favourably on, frown on;[ se på med andre øjne], se se;[ se med et halvt øje], se halv;(fig) with one's eyes shut (, open);T take a nap;(se også blind);[ se ud af øjnene], se se;[ det hvide ud af øjnene], se hvid;[ ude af øje ude af sind] out of sight out of mind;[ under fire øjne] in private, privately;[ en samtale under fire øjne] a private interview;[ gå en under øjne] pay lip service to somebody;(se også rand). -
9 nip
nip 1. past tense, past participle - nipped; verb1) (to press between the thumb and a finger, or between claws or teeth, causing pain; to pinch or bite: A crab nipped her toe; The dog nipped her ankle.) klype, bite2) (to cut with such an action: He nipped the wire with the pliers; He nipped off the heads of the flowers.) knipe, nappe av3) (to sting: Iodine nips when it is put on a cut.) svi4) (to move quickly; to make a quick, usually short, journey: I'll just nip into this shop for cigarettes; He nipped over to Paris for the week-end.) stikke innom som snarest5) (to stop the growth of (plants etc): The frost has nipped the roses.) svi, bite2. noun1) (the act of pinching or biting: His dog gave her a nip on the ankle.) bit2) (a sharp stinging quality, or coldness in the weather: a nip in the air.) napp, kjølig drag3) (a small drink, especially of spirits.) tår, knert•- nippy- nip something in the bud
- nip in the bud Isubst. \/nɪp\/1) klyp(ing), klemming, kniping2) skarp kulde, frost3) snev, bitIIsubst. \/nɪp\/tår, knert, dramhave a nip ta seg en tår, ta seg en liten dramIIIverb \/nɪp\/1) klype, klemme2) bite, glefse, nappe3) ( om kulde) bite (i)4) ( om vekstskudd e.l.) svi, skade5) knipe, nappe6) ( slang) rappe, nappe til seg7) ( hverdagslig) stikke, smette, svippe, ta en snarturnip (off) klype av, knipse av, bite avnip something in the bud ( overført) kvele noe i fødselenIVverb \/nɪp\/smådrikke, nippe (til) -
10 line
I 1. noun1) ((a piece of) thread, cord, rope etc: She hung the washing on the line; a fishing-rod and line.) snor, line, ledning2) (a long, narrow mark, streak or stripe: She drew straight lines across the page; a dotted/wavy line.) strek, linje3) (outline or shape especially relating to length or direction: The ship had very graceful lines; A dancer uses a mirror to improve his line.) linje4) (a groove on the skin; a wrinkle.) rynke5) (a row or group of objects or persons arranged side by side or one behind the other: The children stood in a line; a line of trees.) kø, rekke, rad6) (a short letter: I'll drop him a line.) et par linjer/ord7) (a series or group of persons which come one after the other especially in the same family: a line of kings.) rekke, slekt, ætt8) (a track or direction: He pointed out the line of the new road; a new line of research.) rute, retning9) (the railway or a single track of the railway: Passengers must cross the line by the bridge only.) jernbanespor10) (a continuous system (especially of pipes, electrical or telephone cables etc) connecting one place with another: a pipeline; a line of communication; All (telephone) lines are engaged.) kommunikasjonslinje; ledning11) (a row of written or printed words: The letter contained only three lines; a poem of sixteen lines.) linje12) (a regular service of ships, aircraft etc: a shipping line.) rute13) (a group or class (of goods for sale) or a field of activity, interest etc: This has been a very popular new line; Computers are not really my line.) vareslag, bransje14) (an arrangement of troops, especially when ready to fight: fighting in the front line.) (front)linje2. verb1) (to form lines along: Crowds lined the pavement to see the Queen.) stille opp på rekke, bringe på linje2) (to mark with lines.) merke med linjer•- lineage- linear- lined- liner- lines- linesman
- hard lines!
- in line for
- in
- out of line with
- line up
- read between the lines II verb1) (to cover on the inside: She lined the box with newspaper.) fôre2) (to put a lining in: She lined the dress with silk.) fôre•- lined- liner- liningarbeid--------fold--------fure--------jobb--------kabel--------kante--------linje--------låt--------melodi--------rynke--------strek--------yrkeIsubst. \/laɪn\/1) linje, strek2) linje (i hånden e.l.), rynke, fure3) kontur, omriss, ytterlinje, linje4) grense5) ( samferdsel) linje, rute6) ( jernbane) linje, bane, spor7) rad, linje, rekke, fil, kø (spesielt amer.)8) line, tynt tau, snor, snøre9) line, fiskesnøre10) klessnor11) ( elektronikk eller telekommunikasjon) ledning, kabel, tråd, linje12) (TV) linje13) ( militærvesen eller sjøfart) linje17) slektsgren, linje, ledd, ætt, familie18) ( også overført) retning, kurs, linje, vei, metode, handlemåte, holdning19) fag, bransje, virksomhetsområde• what line is she in?være bankmann \/ være bankansatt20) felt, områdedet er mer innenfor mitt område \/ det interesserer meg mer22) ( britisk mål) linje (2,12 mm)adopt another line slå inn på en annen linjeall along the line ( overført) over hele linjenalong the line ( overført) på veienbring somebody into line ( overført) få noen til å tilpasse segbring something into line with bringe noe i overensstemmelse medby rule and line se ➢ rule, 1come into line tilpasse segdown the line på noens sidedraw a line trekke en grensedraw the line (at) ( overført) sette grensen (ved), si stopp (ved), si fra (ved)draw up into line stille opp på rekkedrop someone a line ( hverdagslig) skrive til noenfall into line (with) ( hverdagslig) følge, akseptere, tilpasse segflowing lines myke og elegante linjerfluff one's lines ( teaterfag) si feil replikk, glemme replikken, snuble i replikkenget a line on ( hverdagslig) få rede på, få nyss omget off the line ( jernbane) spore avgive me a line, please! ( telekommunikasjon) kan jeg få en linje?give somebody a line on something ( hverdagslig) gi noen tips om noe, informere noen om noehard line hard linjehard lines uflaks• it is hard lines to...det er bittert at...det er synd på ham \/ det er harde bud for hamhold the line against\/on holde stand mot, stanse, bremse, holde tilbakehold the line, please! ( telekommunikasjon) et øyeblikk!in a line i linje, i rett linje i køin a line with i linje medin line for for turin line with helt på linje medin that line ( overført) i den retningenin the line of duty mens man arbeiderkeep (to) one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigknow where to draw the line ( overført) vite hvor grensen går, vite hvor langt man kan gålay it on the line snakke i klarspråk sette noe på spill legge pengene på bordetline abreast ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline ahead ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline engaged ( telekommunikasjon) opptattline of fire ( også overført) skuddlinjeline of incidence ( fysikk) innfallslinjeline of play ( golf) spillelinje, puttelinjeline of put ( golf) puttelinje(skolevesen, om elevstraff) setninger, linjer replikk, replikker, rolleskuespilleren hadde glemt replikkene sine ( også marriage lines) vielsesattest ansiktstrekk (amer.) tøyleron a line (with) i linje (med), i rett linje (med)on sound lines etter sunne prinsipperon the line ( om telefon) på tråden• are you still on the line?( overført) i øyehøyde i alvorlig fare, med stor risikoon the lines laid down by ( overført) etter de linjer som er trukket opp avout of line ( hverdagslig) noe upassendepay on the line betale kontantread between the lines lese mellom linjeneship of the line se ➢ ship, 1shoot a line ( slang) skryte, prøve å imponerestep into line tilpasse seg, føye seg etter andrestep\/get out of line falle ut av mønsteret, avvike gjøre noe upassendestrike out a line for oneself eller strike out a path for oneself gå sine egne veier, stake ut sin egen kurstake a high line sikte høyt opptre bestemttake a line innta en holdning, ta et standpunkttake a strong\/firm\/hard line opptre bestemt, sette hardt mot hardttake one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigunstopped lines ( litteraturvitenskap) enjambementIIverb \/laɪn\/1) trekke linjer, trekke en linje på, linjere2) tegne konturene av, skissere3) stå i oppstilling langs, stå oppstilt langs, kante4) gjøre rynkete, fure (pannen e.l.)5) stille innline in fylle iline off merke av, markereline out linjere opp, skissere oppline through stryke overline up ordne i linje, stille opp i rekke, stille seg i kø, møte opp ( militærvesen) stille opp (på linje) ordne stille seg solidarisk risse oppIIIverb \/laɪn\/1) fore, kle innvendig, bekle, dekke2) ( hverdagslig) fylle, stappe fullline one's pocket berike seg, sko segline one's pocket at somebody's expense sko seg på andres bekostning -
11 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
12 proposition
propə'ziʃən 1. noun1) (a proposal or suggestion.) forslag2) (a thing or situation that must be done or dealt with: a difficult proposition.) sak, situasjon2. verb(to propose to someone to have sex together: He was propositioned by a prostitute.) prøve å sjekke opp, foreslå samleieforslagIsubst. \/ˌprɒpəˈzɪʃ(ə)n\/1) påstand, erklæring2) forslag, fremlegg3) ( hverdagslig) affære, sak, historie4) ( om person) type5) ( hverdagslig) uanstendig forslag6) foretak7) ( logikk eller matematikk) (lære)setning8) ( logikk) dom9) ( retorikk) proposisjonenounce a proposition ( filosofi) legge frem eller fremsette et forslagIIverb \/ˌprɒpəˈzɪʃ(ə)n\/bare i uttrykkproposition somebody komme med et uanstendig forslag til noen, komme med et (ofte tvilsomt) forslag til noen -
13 HVÍTR
a. white (hvítt silfr); h. á hár, white-haired.* * *adj. [Ulf. hweits = λευκός; A. S. hwít; Engl. white; Hel. huît; O. H. G. hwîz; Germ. weiss; Swed. hvit; Dan. hvid]:—white; hvít skinn, white fur, 4. 24; h. motr, a white cap, Ld. 188; h. skjöldr, a white shield, Fms. x. 347; hit hvíta feldarins, Fbr. 148; hvítt blóm, white blossom, 4. 24; hvítt hold, white flesh (skin), id.; hvít hönd, a white band, Hallfred; h. háls, a white neck, of a lady, Rm.; h. hestr, a white horse, Fms. ix. 527; hvítr á har, white-haired, vi. 130; h. maðr ( fair of hue) ok vænn í andliti, x. 420; hvítan mann ok huglausan, Ld. 232; hvít mörk, white money, of pure silver, opp. to grátt ( grey) silver, B. K. 95; hvítr matr, white meat, i. e. milk, curds, and the like, opp. to flesh, in the eccl. law, K. Þ. K. 126; hvítr dögurðr, a white day meal, Sighvat; hvíta-matr, id, K. Þ. K. 102; mjall-hvítr, fann-h., snjó-h., drift-h., white as driven snow; al-h., white allover.B. Eccl. use of the word white:I. at the introduction of Christianity, neophytes in the week after their baptism used to wear white garments, called hvíta-váðir, f. pl. white weeds, as a symbol of baptism cleansing from sin and being a new birth; a neophyte was called hvít-váðungr, m. a ‘ white-weedling,’ one dressed in white weeds, Niðrst. 111: the Sagas contain many touching episodes of neophytes, esp. such as were baptized in old age, and died whilst in the white weeds; þat er sögn flestra manna at Kjartan hafi þann dag görzt handgenginn Ólafi konungi er hann var færðr ór hvíta-váðum ok þeir Bolli báðir, Ld. ch. 40; síðan hafði konungr þá í boði sínu ok veitti þeim ena virðuligustu veizlu meðan þeir vóru í hvítaváðum, ok lét kenna þeim heilög fræði, Fms. i. 230; Glúmr (Víga-Glúm) var biskupaðr í banasótt af Kol biskupi ok andaðisk í hvítaváðum, Glúm. 397; Bárðr tók sótt litlu síðar enn hann var skírðr ok andaðisk í hvítaváðum, Fms. ii. 153; Ólafr á Haukagili var skírðr ok andaðisk í hvítaváðum, Fs. (Vd.) 77; var Tóki síðan skírðr af hirðbiskupi Ólafs konungs, ok andaðisk í hvítaváðum, Fb. ii. 138; síðan andaðisk Gestr í hvítaváðum, Bárð. (sub fin.) Sweden, but above all Gothland, remained in great part heathen throughout the whole of the 11th century, after the neighbouring countries Denmark and Norway had become Christian, and so we find in Sweden Runic stones referring to Swedes who had died in the white weeds, some abroad and some at home; sem varð dauðr íhvítaváðum í Danmörku, Baut. 435; hann varð dauðr í Danmörku í hvítaváðum, 610; þeir dó í hvítaváðum, 68; sem dó í hvítaváðum, 271; hann varð dauðr í hvítaváðum, 223, 497. Churches when consecrated used to be dressed out with white; var Kjartan at Borg grafinn, þá var kirkja nyvígð ok í hvítaváðum, Ld. 230.II. the white garments gave rise to new words and phrases amongst the first generation of northern Christians:1. Hvíta-Kristr, m. ‘ White-Christ,’ was the favourite name of Christ; hafa láti mik heitan Hvíta-Kristr at viti eld, ef…, Sighvat; another poet (Edda 91) uses the word; and in prose, dugi þú mér, Hvíta-Kristr, help thou me, White-Christ! Fs. 101; ok þeir er þann sið hafa taka nafn af þeim Guði er þeir trúa á, ok kallaðr er Hvíta-Kristr ok því heita þeir Kristnir, mér er ok sagt at H. sé svá miskunsamr, at …, Fms. i. 295; en ef ek skal á guð nacquat trúa, hvat er mér þá verra at ek trúa á Hvíta-Krist en á annat guð? Ó. H. 204; Arnljótr svarar, heyrt hefi ek getið Hvíta-Krists, en ekki er mér kunnigt um athöfn hans eða hvar hann ræðr fyrir, 211; en þó trúi ek á Hvíta-Krist, Fb. ii. 137.2. the great festivals, Yule (see Ld. ch. 40), Easter and Pentecost, but especially the two latter, were the great seasons for christening; in the Roman Catholic church especially Easter, whence in Roman usage the first Sunday after Easter was called Dominica in Albis; but in the northern churches, perhaps owing to the cold weather at Easter time, Pentecost, as the birthday of the church, seems to have been specially appointed for christening and for ordination, see Hungrv. ch. 2, Thom. 318; hence the following week was termed the Holy Week (Helga Vika). Hence; Pentecost derived its name from the white garments, and was called Hvíta-dagar, the White days, i. e. Whitsun-week; frá Páskadegi inum fýrsta skulu vera vikur sjau til Drottins-dags í Hvítadögum; Drottinsdag í Hvítadögum skulu vér halda sem hinn fyrsta Páskadag, K. Þ. K. 102; þváttdag fyrir Hvítadaga = Saturday next before Whitsunday, 126, 128; Páskadag inn fyrsta ok Uppstigningar-dag ok Drottinsdag í Hvítadögum, 112; þá Imbrudaga er um Hvítadaga verða, 120; vóru afteknir tveir dagar í Hvítadögum, Bs. i. 420; um várit á Hvítadögum, Orkn. 438: Hvítadaga-vika, u, f. White-day week = Whitsun-week, K. Þ. K. 126: in sing., þeir kómu at Hvítadegi (= Whitsunday) til Björgynjar, Fms. x. 63, v. 1.: Hvítadaga-helgi, f. the White-day feast, Whitsuntide, Fms. viii. 373, xi. 339, Sturl. iii. 206: Hvítadaga-hríð, a snow storm during the White days, Ann. 1330: Hvít-Drottins-dagr, m. the White Lord’s day, i. e. Whitsunday, the northern Dominica in Albis, Rb. 484, Fms. vii. 156, Bs. i. 62, where it refers to the 20th of May, 1056, on which day Isleif the first bishop of Iceland was consecrated. The name that at last prevailed was Hvíta-sunna, u, f. Whitsun, i. e. White-sun, D. N. ii. 263, 403: Hvítasunni-dagr, m. Whitsuday, Fb. ii. 546, Fms. viii. 63, v. l.: Hvítasunnudags-vika, u, f. Whitsun-week, Fb. ii. 546; Páskaviku, ok Hvítasunnudagsviku, ok þrjár vikur fyrir Jónsvöku, ok svá fyrir Michials-messu, N. G. L. i. 150; hvítasunnudagshátíð, Thom. 318. As the English was the mother-church of that of Norway and Iceland, the Icelandic eccl. phrases are derived from the English language. See Bingham’s Origg. s. vv. White Garments, and Dominica in Albis, where however no reference is given to Icel. writers. In modern Denmark and Norway the old name has been displaced by Pindse, i. e. Pfingsten, derived from the Greek word, whereas in Icel., as in Engl., only the name Hvítasunna is known, ☞ In Denmark the people make a practice of thronging to the woods on Whitsun morning to see the rising of the sun, and returning with green branches in their hands, the trees being just in bud at that season.C. COMPDS: hvítabjörn, hvítadagar, hvítagnípa, hvítalogn, hvítamatr, Hvítasunna, hvítaváðir, hvítavalr, hvítarmr, hvítbránn, hvítbrúnn, hvítdreki, Hvítdrottinsdagr, hvítfaldaðr, hvítfjaðraðr, hvítflekkóttr, hvítfyrsa, hvítfyssi, hvíthaddaðr, hvíthárr, hvítjarpr, hvítklæddr, hvítmelingar, hvítröndóttr, hvítskeggjaðr, hvítskinn, hvítváðungr.II. as pr. names, Hvítr, Engl. White, Dan. Hvid, Landn.; esp. as a surname, Hvíti, the White, Óláfr Hvíti, Þorsteinn Hvíti, Landn.: Hvít-beinn, m. White-hone, a nickname, Landn.; as also Hvíta-skáld, Hvíta-ský, Hvíta-leðr, Hvíta-kollr, Landn.: in local names, Hvíta-býr, Whitby; Hvíta-nes, Hvíta-dalr, Landn.; Hvít-á, the White-water, a name of several Icel. rivers flowing from glaciers, Hvítár-vellir, Hvítár-síða, Landn.; Hvítramanna-land, White-men’s-land, old name of the southern part of the present United States, Landn. -
14 pride
1) (a feeling of pleasure and satisfaction at one's achievements, possessions, family etc: She looked with pride at her handsome sons.) stolthet2) (personal dignity: His pride was hurt by her criticism.) stolthet, æresfølelse3) (a group (of lions or of peacocks): a pride of lions.) flokk•- the pride of
- pride of place
- pride oneself on
- take pride in Isubst. \/praɪd\/1) stolthet, selvfølelse2) hovmod, overmot3) glans, prakt4) flokkfalse pride uberettiget stolthet, hovmodflushed with pride fylt av stolthetgive pride of place to gi hedersplassen til, sette i fremste rekkein the pride of manhood i sine velmaktsdager, i sin beste alderin the pride of youth i sin fagreste ungdompride goes\/comes before a fall eller pride will have a fall hovmod står for fallpride in stolthet overpride of the morning tidlig morgentåke (som gir bud om en vakker dag) ( vulgært) ståpikk (om morgenen), morrabrødpride oneself (up)on være stolt over\/av, være kry av, berømme seg avtake (a) pride in være stolt av\/over, føle stolthet over\/ved sette sin ære itake pride of place innta førsteplassen, innta førerstillingenwound\/hurt someone's pride krenke noens stolthet\/ærefølelseIIverb \/praɪd\/bare i uttrykkpride oneself (up)on rose seg av, være stolt av
См. также в других словарях:
Tugend — 1. Ade, Tugend, hab ich Geld, so bin ich lieb. – Petri, III, 1. 2. Alle Tugend hat aufgehört, Gerechtigkeit ist auch zerstört; der Geistlich irrt, das Geld regiert, die Simonie hat die Welt verführt. – Sutor, 190. 3. Alle Tugend muss sich an den… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Liste der Wettpaten, Showacts und Stadtwetten der Fernsehshow Wetten, dass..? — Die Liste der Wettpaten, Showacts und Stadtwetten der Fernsehshow Wetten, dass..? ist eine Aufstellung aller in der Fernsehsendung „Wetten, dass..?“ gezeigten Showacts, der Wettpaten sowie aller Repräsentanten der Stadtwetten und die Aktionspaten … Deutsch Wikipedia
List of Home Improvement episodes — The following is an episode list for the American television sitcom Home Improvement. The series aired on ABC from September 17, 1991 to May 25, 1999, with 204 episodes produced spanning 8 seasons. Contents 1 Series overview 2 Season 1: 1991–1992 … Wikipedia
Narr — (s. ⇨ Geck). 1. A Narr hot a schöne Welt. (Jüd. deutsch. Warschau.) Dem Dummen erscheint die Welt um so schöner, als er von manchen ihrer Uebel und Leiden nicht berührt wird. 2. A Narr hot lieb Süss. (Jüd. deutsch. Warschau.) Diese auch in… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
List of Married... with Children episodes — The following is an episode list for the Fox sitcom Married... with Children. The series aired its pilot on April 5, 1987[1] and its series finale aired on June 9, 1997 with the episodes The Desperate Half Hour (Part 1) and How to Marry a Moron… … Wikipedia
Liste der Wettpaten, Künstler und Stadtwetten der Fernsehshow Wetten, dass..? — Die Liste der Wettpaten, Künstler und Stadtwetten der Fernsehshow Wetten, dass..? ist eine Aufstellung aller in der Fernsehsendung „Wetten, dass..?“ gezeigten Künstler, der Wettpaten sowie aller Repräsentanten der Stadtwetten und der Aktionspaten … Deutsch Wikipedia
Teufel — (s. ⇨ Teixel). 1. A mol muess ma m Teuffel uff de Wedel treta. – Birlinger, 1036. 2. All, wat de Düwel nich lesen kann (will), dat sleit he vörbi (oder: sleit he äwer). – Frommann, II, 389, 123; Eichwald, 346; Goldschmidt, 57; Kern, 1430. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Liste Des Épisodes De Mariés, Deux Enfants — Cette page présente la liste des épisodes de la série télévisée Mariés, deux enfants. Sommaire 1 Première saison (1987) 2 Deuxième saison (1987 1988) 3 Troisième saison (1988 1989) … Wikipédia en Français
Liste des episodes de Maries, deux enfants — Liste des épisodes de Mariés, deux enfants Cette page présente la liste des épisodes de la série télévisée Mariés, deux enfants. Sommaire 1 Première saison (1987) 2 Deuxième saison (1987 1988) 3 Troisième saison (1988 1989) … Wikipédia en Français
Liste des épisodes de Mariés, deux enfants — Cette page présente la liste des épisodes de la série télévisée Mariés, deux enfants. Sommaire 1 Liste des saisons de Mariés, deux enfants 1.1 Première saison (1987) 1.2 Deuxième saison (1987 1988) … Wikipédia en Français
Liste des épisodes de mariés, deux enfants — Cette page présente la liste des épisodes de la série télévisée Mariés, deux enfants. Sommaire 1 Première saison (1987) 2 Deuxième saison (1987 1988) 3 Troisième saison (1988 1989) … Wikipédia en Français
